The mercanery named Mark (34) traveled from his three children in Ireland to fight for the Russian-backed rebels. The story was published in Dagbladet. Video in Norwegian:

Tekst av: Kyrre Lien
DEBALTSEVO, ØST-UKRAINA (Dagbladet): Det er en iskald vinterdag i Donetsk, hovedstaden for de russiskstøttede opprørerne i Øst-Ukraina. En gjeng soldater hutrer i kulden. Røyker og laster våpen opp på en utrangert lastebil. De skal til frontlinjen i dag.
– Jeg er sikker på at krigen vil bryte ut for fullt igjen, sier Mark.
Sigaretten henger i munnviken.

De trykker seg sammen på lasteplanet, alle de fjorten soldatene. Noen fra Ukraina, andre fra Russland og Irland. Med seg har de våpen og ammunisjon, noen sekker poteter og en pappeske full av tørt brød.

«På dagtid er det stort sett rolig her, men om natten kriger vi. Kampene er ikke like kraftige som de var tidligere i år, men alle her tror den vil eskalere igjen.» Mark (34), irsk leiesoldat

I tre timer humper lastebilen uten støtdempere bortover på nedslitte veier. Forbi bombede landsbyer, skjeletter av tanks og forlatte landbruksområder. Mark har trukket lua godt nedenfor øra og et skjerf dekker halve ansiktet. To intense øyne titter ut.

Leiesoldaten Mark (34) reiste fra hjemmet og barna sine i Irland for å krige i Øst-Ukraina. – Alle vennene mine i Irland syns det er bra at jeg er her og kriger.
Foto: Kyrre Lien

Frossen konflikt
Krigen i har vart i over halvannet år nå. De offisielle dødstallene fra FN har nettopp passert 9000 mennesker. Trolig er de reelle langt høyere, da mange dødsfall blant soldatene ikke rapporteres inn. Halvannen millioner mennesker er drevet på flukt fra området i Europa.
– Ukrainerne er der borte, sier han og peker på noen trær og et lite hus.

Fem hundre meter unna oss ligger ukrainerne i sine skyttergraver. Det er bare et frossent jorde og et lite søkk i landskapet som skiller oss fra dem. Dem Mark kaller fascister.

– På dagtid er det stort sett rolig her, men om natten kriger vi. Kampene er ikke like kraftige som de var tidligere i år, men alle her tror den vil eskalere igjen, forteller Mark.

Før Mark valgte å reise til Øst-Ukraina, hadde han tidligere tjenestegjort i Irak. Nå speider han over sandsekkene fra posisjonen deres utenfor Debaltseve, en by som ble verdenskjent da kampene raste der tidligere i januar. Over fem hundre sivile ble drept i bombardementet, før russiskstøttede styrker fikk kontrollen over byen.

Beskyttet av en bakketopp, ligger posisjonen deres. Én kilometer unna ligger den Ukrainske hæren i sine skyttergraver.

Russiske stridsvogner i Ukraina
– På hvilken måte er Russland involvert i krigen?
– De er ikke involvert, sier Mark kort.
Han ser ut i luften noen sekunder.
– Eller, jo litt. De gir oss litt klær og medisiner, samt nødhjelp til de sivile. Vi får ingen våpen eller stridsvogner.

NATO sier på sin side at Russland støtter opprørerne med våpen, trening og styrker. Mange av de vi møter i Øst-Ukraina er russere, men de sier de er der frivillig som leiesoldater. Men det faktum at OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, har observert moderne russiske stridskjøretøy, er vanskeligere å bortforklare. Nestleder for OSSEs observatørkorps i Ukraina, Alexander Hug, ser mørkt på de siste ukers utvikling.

Ødelagt infrastruktur
– Situasjonen forverres og våpenhvilen nå er veldig skjør. Vi har observert at begge sider har flyttet deres posisjoner og tyngre våpen nærmere mot frontlinjen, som et klart brudd på den nåværende våpenhvilen. Kampene har eskalert de siste ukene, sammenlignet med før. For noen dager siden ble en sivil kvinne drept i kampene.
Hug forteller om en uforutsigbar situasjon for sivilbefolkningen.
– Nå som kampene intensiveres, påvirker det den humanitære enda mer situasjonen. De som bor nær frontlinjen kan oppleve at de ikke har vann, strøm eller gass. Infrastrukturen er blitt ødelagt. Mange sliter også med å få råd til mat. Og nå som vinteren kommer, er dette spesielt alvorlig, forteller han.

Skal gifte seg
– Jeg så videoer på Youtube av at mennesker ble drept her borte. Det var da jeg bestemte meg for at jeg ønsket å krige her. Jeg hadde nettopp blitt skilt fra kona og hadde ikke noe annet å gjøre. Så jeg tok noen telefoner, fløy til Russland og dukket opp her. Det er ett år siden nå, forteller Mark.

«Situasjonen forverres og våpenhvilen nå er veldig skjør. Vi har observert at begge sider har flyttet deres posisjoner og tyngre våpen nærmere mot frontlinjen.»Alexander Hug, nestleder for OSSEs observatørkorps i Ukraina

Han viser frem et bilde av datteren sin på mobilen. Hun er kledd i rosa.
– Nå har jeg fått meg en kjæreste her borte og jeg venter barn med henne. Vi planlegger å gifte oss. Nå er jeg her for å beskytte dem. Jeg håper bare at det skal bli fred, forteller leiesoldaten.

Separatist-suppe
– Pass på hvor du går, det kan være miner her, forteller en navnløs soldat fra Russland.
En liten bekk sildrer igjennom basen deres, som består av telt og utgravde bunkere.
– Vi har laget suppe i dag. Separatist-suppe, gliser russeren. Bålet speiler seg i gulltennene hans.

En russer med skaut bryter inn fra sidelinja.

– Jeg har faktisk vært i Oslo en gang. For tre år siden, da jeg besøkte moren min. Hun er gift med en viking der borte. Jeg synes Oslo er en veldig ren og pen by. Der likte jeg meg godt, men nå har jeg hørt at det er så mange somaliere der. Så nå ønsker jeg meg ikke tilbake.
Et strømaggregat summer i bakgrunnen, bare avbrutt av sporadisk skyting, høyrøstet latter og bombing.
Krigen er blitt hverdag.

Om natten bombes det, men kampene er langt roligere nå enn de har vært tidligere. Mange soldater kjeder seg på frontlinjen og ønsker at krigen skal eskalere igjen.